Pakinson og seksualitet

I følge Nevroplan 2015 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011) anslås det at mellom 110 000 og 150 000 personer har en nevrologisk skade eller sykdom isolert eller som del av annen sykdom. Nevrologiske skader og sykdommer kan være både medfødte eller ervervede, og disse fører ofte til svekkelse av funksjoner på flere områder. Parkinsons sykdom er en av de hyppigste forekommende nevrologiske skader, og er en sykdom som gir store funksjonsnedsettelser (Helse- og omsorgsdepartementet 2011). Videre formidler Nevroplan 2015 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011) at nevrologiske skader og sykdommer gjør at personer ofte har et svært sammensatt sykdomsbilde med funksjonssvikt på flere områder. Videre står det at sansetap er et av de vanligste utfallene ved nevrologiske skader og sykdommer. I tillegg kommer en rekke komplikasjoner som smerter, spasmer, organsvikt […] som reduserer livskvaliteten for mange, og som fører til funksjonsnedsettelse over tid.

Mennesker som er rammet av Parkinson har nedsatt dopaminproduksjon, og da dopamin er et transmitterstoff, vil dette hemme impulsoverføringen. Når det oppstår endringer i impulsoverføringen vil det medføre forstyrrelser i bevegelsessystemet og i andre funksjoner. Desto mindre dopaminproduksjon, jo sterkere blir pasientens plager (Espeset, Mastad, Johansen & Almås, 2011).

Kvinner med Parkinson har anorgasmia som den hyppigste seksuelle dysfunksjonen (Kotková & Weiss 2013), men de har en lavere seksuell dysfunksjon enn menn (Brown et al., 1990). Noen menn har lett for å oppnå orgasme, men det er usikkert hvorvidt menn klarer å kontrollere utløsningen sin, eller om det er prematur ejakulasjon (Celikel et al., 2008), mens andre menn erkjenner at de har problemer med sin ereksjon og at de faktisk har prematur ejakulasjon (Kotková & Weiss 2013). Menn forklarer også at deres orgasme var betydelig svekket (Yu et al., 2004). Det å få orgasme er problematisk, forteller en del kvinner (Kotková & Weiss, 2013; Bronner et al., 2004). Nytelsen av orgasmen hos kvinner er redusert (Celikel et al., 2008). Menn forteller også om problemer med å få orgasme (Bronner et al., 2004, Sakakibara et al., 2001), men ikke i like stor grad som kvinner (Sakakibara et al., 2001).

Hos enkelte mannlige pasienter er det største problemet tilfredsstillelsen av samleie (Kotková & Weiss 2013). Allikevel har menn et sterkt behov for samleie, selv om de praktiserer masturbasjon. De mener masturbasjon ikke er tilstrekkelig eller tilfredsstillende sammenlignet med samleie. Typen seksuell aktivitet blir betydelig påvirket av energi (Basson, 1996). Kvinnelige pasienter rapporterer at de har mer forandringer i sin seksuelle aktivitet, og forklarer at den seksuelle aktiviteten ble redusert etter de ble diagnostisert med Parkinson (Wermuth & Stenager 1995). Både menn og kvinner forteller at de sjelden har samleie (Brown et al 1990), men kvinner har ikke like stor reduksjon i samleie som menn (Sakakibara et al., 2001), selv om det er en del kvinner som klager på at de sjeldent har samleie (Brown et al., 1990). Og enkelte sier at den seksuelle appetitten og initiativtaking til samleie ikke blir sett på som et problem (Kotková & Weiss 2013)

Når Parkinsons sykdom utvikler seg og ulike symptomer blir tydeligere, kan det bli vanskelig å opprettholde selvtilliten, selv om man fortsatt er seksuelt aktiv. For eksempel kan selvtilliten svekkes når verken den som har sykdommen eller partneren klarer å tolke de kroppslige signalene som oppstår ved sykdommen. Det kan gjøre det vanskelig å vite når partneren har lyst. En slik innvirkning på selvbildet kan virke negativt på seksuallivet.

Seksuelle problemer hos personer som har Parkinsons sykdom kan ha flere årsaker, og vanligvis en eller flere av følgende:

• Fysiske forandringer i det sentrale eller perifere nervesystemet påvirker seksualfunksjonen direkte.

• Forandringer i kroppens funksjoner ved sykdommen påvirker indirekte seksualfunksjonen (for eksempel redusert bevegelighet, økt muskelspenning, søvnvansker, blæreforstyrrelser).

• Psykologiske, emosjonelle og kulturelle faktorer. Det dopaminerge nervesystemet, som er påvirket ved Parkinsons sykdom, er trolig viktig for kontroll av seksualfunksjonen og normal ereksjon. Dessuten påvirker sykdommen nervesystemet, slik at kontrollen over kjønnsorganer endres. Studier har vist at de mest avgjørende faktorene som disponerer for seksuelle problemer er økende alder, sykdommens alvorlighetsgrad og depresjon. Depresjon er vanlig ved Parkinsons sykdom, og gir ofte nedsatt seksuell interesse, men ikke nødvendigvis nedsatt seksuell kapasitet. Andre mer generelle årsaker til seksuell dysfunksjon er skilsmisse, annen sykdom, sykdom hos partner eller seksuell dysfunksjon hos partner. Dessuten kan det skje at partneren synes en person med Parkinsons sykdom er mindre fysisk attraktive på grunn av sykdomssymptomer. Både ufrivillige bevegelser, økt perspirasjon og økt spyttsekresjon kan medvirke til dette. Dårlig ansiktsmimikk kan tolkes som lav interesse, og bevegelsesvansker med stivhet, skjelving, urørlighet i sengen og dårlig finmotorikk i hender kan hemme mulighetene til å ta initiativ og gjennomføre sex. Ulike søvnforstyrrelser er svært vanlige ved Parkinsons sykdom. Derfor sover en del av parene hvor den ene har sykdommen på hvert sitt soverom, noe som desverre reduserer mulighetene for mer spontan seksuell aktivitet. Sentrene for seksualfunksjon er nært knyttet til sentrene for urinblære og tarm. Det kan forklare at seksuelle problemer ofte opptrer samtidig med forstyrrelser av blære- og tarmfunksjon. Slike vansker kan påvirke egen kroppsopplevelse og redusere den seksuelle interessen fra begge parter.

Psykiske tilleggsproblemer som følge av angst for forverring eller manglende forståelse for de endringene som er inntrådt kan virke forsterkende. Redsel for å bli skuffet kan føre til at den ene eller begge unngår seksuell kontakt. Dette forverres ofte ved manglende eller dårlig kommunikasjon rundt dette for mange følsomme og vanskelige temaet. Andre problemer i parforholdet fører ofte til nedsatt seksuell funksjon hos begge partnere. For å kunne hjelpe den enkelte må problemet kartlegges, og det er en fordel om man kan snakke åpent om seksuelle utfordringer. Det er heller ikke alltid nok med samtaler om problemene. Ytterligere tiltak som kan være nødvendige i kartleggingsprosessen:

• Legeundersøkelse av underliv og kjønnsorganer

• Nevrologisk undersøkelse

• Nevrourologisk undersøkelse

• Rutineblodprøver og hormonanalyser

• Urinprøve

• Røntgenundersøkelser

Symptomer som påvirker seksualfunksjonen hos begge kjønn

Endret seksuallyst (libido) Seksualitet er et overskuddsfenomen, og alle har ikke alltid samme overskudd til seksuell aktivitet.

Dette gjelder både for friske og for personer med en kronisk sykdom. For personer som har Parkinsons sykdom er redusert eller manglende lyst det vanligste seksuelle problemet hos begge kjønn. Dette forekommer hos godt over halvparten av alle med sykdommen. Noen mangler aktiv seksuell interesse, men kan respondere når partneren tar initiativet. Andre avviser også initiativ fra partneren. Hos noen få øker seksuallysten på en måte som gjør det til et problem.

Redusert seksuallyst har sammenheng med alder, forekomst av depresjon og sykdommens alvorlighetsgrad. Redusert seksuallyst forekommer hos begge kjønn, men er noe vanligere hos kvinner. Det finnes ingen spesifikk behandling for redusert seksuell lyst. Behandlingen vil i stor grad måtte rettes mot den enkelte årsak. Fysiske medvirkende faktorer kan man forsøke å bedre, og depresjon kan behandles. Redusert seksuallyst er ofte også et psykologisk problem. Da er det viktigste forståelse og aksept fra partneren, god kommunikasjon mellom partnerne og et gjensidig ønske om å prøve å finne en ny løsning. Fatigue Fatigue kan best oversettes med utmattethet eller økt tretthet. Det typiske er en opplevelse av unaturlig tretthet uten depresjon, en fysisk utmatthet uten lammelse, men mangel på energi. Fatigue er et vanlig problem ved Parkinsons sykdom og noen ganger det mest plagsomme ved sykdommen. I perioder hvor dette symptomet er fremtredende påvirker det åpenbart den seksuelle lysten. Behandling av fatigue er ikke enkelt, men mestringsstrategier kan gjøre det enklere å forholde seg til i hverdagen. Det er viktig å finne ut hva som fremkaller eller forverrer fatigue, for eksempel varme, stress, langvarig hvile, tung fysisk aktivitet, ettermiddag/kveld, og unngå seksuell aktivitet i disse situasjonene. Avstressende omgivelser kan være løsningen for noen. Ofte er lystbetonte aktiviteter det som avhjelper fatigue best. For at partneren ikke skal føle seg avvist og oppfatte den som har Parkinsons sykdom som uinteressert, er det viktig å være åpen om problemet med fatigue. Forstyrrelser av blære- og tarmfunksjon Ufrivillig avgang av urin, luft eller avføring under samleie påvirker naturligvis seksualakten. Angsten for at dette skal skje kan hemme utfoldelsen ytterligere. Både den som har Parkinsons sykdom og partneren kan velge seg bort fra dette problemet ved å avstå fra seksuell aktivitet, men det er sannsynligvis den dårligste løsningen. Åpenhet og forståelse mellom partnerne kan gjøre angsten mindre og evnen til å takle slike situasjoner bedre.

Før samleiet bør urinblæren være tømt. Tarmfunksjonen kan bedres ved fiberrik kost, rikelig med væske, mosjon og, om nødvendig, medikamentell behandling. Ved dårlig eller svekket bekkenbunnsmuskulatur (ufrivillig luftavgang, nedsatt knipeevne) kan noen enkle øvelser hjelpe. Spør gjerne en fagperson / sexolog om råd. Økt muskelspenning og nedsatt bevegelighet. Nedsatt bevegelighet i hofter eller muskelkramper i lår og legger kan være et hinder for seksuell aktivitet, men avslapningsteknikker, sensuell massasje og bruk av oljer kan hjelpe. Skift gjerne stilling flere ganger for ikke å anspenne de samme muskelgruppene hele tiden. Seksuell lek krever åpenhet mellom partnerne i trygge omgivelser og rikelig med tid for at nytelsen skal kunne bli optimal. Det er viktig å huske at en ikke skal kreve noe av partneren som oppleves som unaturlig for ham eller henne. Seksuell dysfunksjon hos menn De vanligste seksuelle problemene hos menn er redusert lyst, ereksjonsvansker, hyperseksualitet, svekket orgasme og forstyrrelse av ejakulasjon. Mannlig seksuell dysfunksjon er et ømtålig tema, og mange menn opplever at det er vanskelig å snakke med sin partner om problemene. Ereksjonssvikt (impotens) Ereksjonssvikt, som også kalles erektil dysfunksjon, er manglende evne til å oppnå eller beholde en ereksjon tilstrekkelig til å gjennomføre tilfredsstillende seksuell aktivitet. Erektil dysfunksjon er vanlig og øker med alder. For å forstå hva som forårsaker svikten må en vite hvordan ereksjon oppstår. Dannelsen av en ereksjon er en komplisert prosess, og er et tett samspill mellom hjernen, nerver i ryggraden og i penis og blodårene som fører blod inn og ut av penis. Målet med ereksjonsprosessen er å fylle penis med blod og holde det der. Prosessen starter med at mannen blir seksuelt opphisset. Signaler vil gå mellom hjernen og lokale nerver i penis. Deretter vil nervene  skille ut signalstoffer som fører til at årene som leder blod inn i penis utvider seg. Samtidig vil venene, blodårene som fører blod ut av penis, lukke seg og hindre blod i å renne ut. Økende mengder blod fanges i penis, som dermed vokser og blir hard. Ved Parkinsons sykdom kan forstyrrelsen av nerveimpulsene til penis være årsaken til manglende, svekket eller utilstrekkelig ereksjon.Det er dessuten ikke uvanlig at menn med svekket ereksjonsevne får forsterkede problemer på grunn av prestasjonsangst og ulike psykologiske forhold. Høyt blodtrykk, sukkersyke og hjertesykdom øker risikoen for ereksjonssvikt. Behandling av ereksjonssvikt 1. Medikamentell behandling De siste årene har det kommet flere gode medisiner som brukes i behandling av ereksjonssvikt. Viagra kom på markedet for noen år siden. Medikamentet revolusjonerte behandlingen av impotens, og bidro til økt fokus på seksualitet. Det finnes også andre medisiner som kan gis i form av sprøyter og gel. Viagra, Cialis, Levitra Disse medikamentene er tabletter, og effekten av tablettene forutsetter seksuell stimulering. Flere studier har vist god effekt av Viagra ved ereksjonsvansker ved Parkinsons sykdom. Det er ikke gjort studier av de andre medikamentene hos personer med Parkinson, men generelt regnes medikamentene å være relativt likeverdige. Effekten av medikamentene inntreffer innen en time, oftest etter 30 minutter, og varer i flere timer. Variasjonene kan være store fra person til person, og tablettene finnes i flere styrker. De vanligste bivirkningene ved bruk av disse medikamentene er milde og, som regel, ufarlige. De vanligste bivirkningene er hodepine, tett nese, rødming, svimmelhet og milde, forbigående synsforstyrrelser, som økt lysømfintlighet eller fargeforvrengning. Midlene skal ikke anvendes av de som bruker preparater som inneholder Nitroglycerin. Ved alvorlig hjerte-/karsykdom, hjertesvikt eller ferskt hjerteinfarkt kan man heller ikke bruke medisinene. Overfølsomhet overfor medisinene er også rapportert.

Caverject Dette er et legemiddel som sprøytes direkte i svamplegemet i penisskaftet. Innsprøytingen øker blodtilstrømning til svamplegemene og gir ereksjon uavhengig av seksuell stimulering. Ereksjonen oppstår etter 10 minutter. Effekten varer fra ca. 20 minutter til flere timer, avhengig av dosen. De vanligste bivirkningene er blødninger på injeksjonsstedet og smerter i penis under ereksjonen. Dette er det mest effektive midlet på markedet, men det å sette sprøyte i penis skremmer mange fra å bruke det. Alvorlige bivirkninger er sjeldne, og medisinen tåles godt av de fleste. Papaverin, Prostaglandin E og lignende medikamenter Disse sprøytes også direkte i penisskaftet, og alle har omtrent samme effekt. Effekten ved Prostaglandin E inntreffer etter ca. 20–30 minutter og varer fra en til flere timer, avhengig av dosen. Medisinen har noe svakere effekt på ereksjon, men til gjengjeld er bivirkningene milde og kortvarige. Bondil Dette preparatet inneholder et virkestoff med en effekt som likner Caverject. Medisinen leveres i ferdig fylte sprøyter med gel som sprøytes direkte inn i urinrøret, og øker blodtilførselen til penis. Etter 10 minutter inntreffer virkningen, men variasjonen er stor når det gjelder virkningstid og effekt. Hos de fleste virker medisinen i ca. 30–60 minutter. Fordelen med Bondil er at man slipper stikk, men som ved Caverject kan brukere av dette midlet få smerter eller svie i penis eller urinrør under ereksjonen. Bivirkningene er forbigående og noe mildere enn ved bruk av Caverject. Tablettbehandling av ereksjonssvikt gir ikke ereksjon uten seksuell stimulering, og enkelte får prestasjonsangst fordi de engster seg for at effekten ikke er god nok. I faste parforhold er ofte partnerne tryggere på hverandre og opplever ikke i så stor grad dette problemet. Til sammenligning kommer ereksjonen med Caverject og Bondil uten forutgående seksuell stimulering.

Tekniske hjelpemidler Det har blitt svært vanlig å bruke seksuelle hjelpemidler for å tilfredsstille seg selv, men også til bruk i seksuell lek i parforhold. En del hjelpemidler kan i tillegg bidra positivt i å redusere de seksuelle utfordringene. Ved for kortvarig eller utilstrekkelig ereksjon kan hjelpemidler som penisring og ereksjonspumpe være til hjelp. Begge hjelpemidler ansees som ufarlige ved fornuftig bruk. Det finnes flere butikker og nettsider som selger slike hjelpemidler. Kondomeriet er en av disse kjedene, og finnes både som butikk og nettbutikk. Kondomeriet gir hjelp og veiledning, slik at du kan få det hjelpemidlet som passer for deg. I tillegg selger butikkene diverse massasjeoljer og glidemidler. Hvis du ikke ønsker råd og veiledning, eller dersom det ikke finnes slike butikker der du bor, kan du handle i en nettbutikk. Nettbutikkene sender varene hjem til deg i en diskré innpakning. 3. Kirurgisk behandling Det er ikke alltid medisiner hjelper. Ved total og varig ereksjonssvikt vil det i enkelte tilfeller være aktuelt å sette inn en ereksjonsprotese. Ejakulasjonsforstyrrelser Ejakulasjon er det samme som sædavgang eller utløsning. Sædavgang inntreffer vanligvis samtidig med orgasmeopplevelsen, men orgasme kan også oppstå uten sædavgang. Den enkleste behandlingen av ejakulasjonsforstyrrelser er å bruke tekniske hjelpemidler, for eksempel en vibrator som stimulerer penishodet. Seksuell dysfunksjon hos kvinner I undersøkelser av friske kvinner er nedsatt seksuallyst og orgasmeforstyrrelser de seksuelle problemene som rapporteres hyppigst. Kvinner med Parkinsons sykdom er mindre fornøyd med seksuallivet enn normalbefolkningen, og den seksuelle aktiviteten har avtatt hos de fleste. I tillegg er kvinner med sykdommen mindre fornøyd med sitt eget utseende og mindre fornøyde med sine partnere enn friske kvinner i samme alder. Hos kvinner er de vanligste problemene redusert seksuallyst, tørrhet i skjeden, svekket orgasme og smerter ved samleie. S

Tørr skjede Ved seksuell opphisselse vil kvinnens skjede skille ut fuktighet. En hyppig forstyrrelse av seksualfunksjonen hos kvinner er tørrhet i skjeden som et resultat av nedsatt produksjon av væske i skjeden. Ofte forekommer dette samtidig med manglende seksuallyst (libido). Tørrhet i skjeden kan gjøre gjennomføring av samleie vanskelig og smertefullt for begge parter. Bruk av glidemidler i form av krem eller salve under samleie avhjelper problemet. Midlene gjør friksjonen under samleie mer naturlig. Samtidig beskyttes slimhinnen i skjeden mot sår og forebygger dermed smerter. Detfinnes både vannbaserte, silikonbaserte og oljebaserte glidemidler. Silikonbaserte glidemidler bevarer fuktigheten lengre og anbefales derfor som første valg. Kvinner etter overgangsalderen kan ha behov for lokal behandling med hormonkremer eller hormonstikkpiller for å oppnå normal fuktighet i skjeden. Orgasmeforstyrrelser Orgasme er den maksimale lystopplevelsen ved seksualitet. Denne opplevelsen er lokalisert i hjernen. Orgasme er avhengig av flere impulser: sanseorganer, stimulering av kjønnsorganer og erogene soner, seksuallyst og, ikke minst, et velfungerende nervesystem. Kvinner kan også oppnå orgasme ved stimulering av andre kroppsdeler enn kjønnsorganene. Orgasmeforstyrrelse foreligger når man på tross av sterk seksuell opphisselse ikke oppnår orgasme, eller intensiteten av orgasmen er sterkt redusert. Orgasmeforstyrrelser er vanlige, og 10 % av alle kvinner rapporterer at de aldri har hatt orgasme, mens halvparten av alle kvinner opplever situasjoner eller faser i livet hvor de har problemer med orgasme. Opplevelse av orgasme kan endres eller vanskeliggjøres hos personer med sykdom i nervesystemet, som for eksempel Parkinsons sykdom. Problemene kan forsterkes av prestasjonsangst, problemer i parforholdet, medikamentbivirkninger og andre hemmende psykologiske faktorer. Det finnes ikke medikamentell behandling av orgasmeforstyrrelser, og det viktigste er å lære mer om egen kropp for å forstå hva som skal til for å oppnå orgasme. Ofte er det nødvendig med lek før samleie og optimal seksuell stimulering under samleie. Å prøve ut alternative stillinger kan hjelpe noen. De fleste kvinner behøver stimulering av klitoris for å oppnå orgasme, og derfor er det for de fleste viktig at dette inngår i seksuell aktivitet. I tillegg er det viktig å erkjenne at seksualitet er mer enn orgasme. Hjelpemidler Det har blitt svært vanlig å bruke seksuelle hjelpemidler for å tilfredsstille seg selv, men også til bruk i seksuell lek i parforhold. En del hjelpemidler kan i tillegg bidra positivt i å redusere de seksuelle utfordringene, og det finnes en rekke fysiske og elektriske hjelpemidler som kan brukes ved seksuell dysfunksjon. Disse benyttes for å øke seksuell stimulering gjennom økt blodtilførsel både hos kvinner og menn. Hjelpemidlene kan også lindre smerte ved den seksuelle akten. De vanligste hjelpemidlene er ulike massasjeapparater og vibratorer, som går på vanlige batterier. Det finnes flere butikker og nettsider som selger slike hjelpemidler. Kondomeriet er en av disse kjedene, og finnes både som butikk og nettbutikk. Kondomeriet gir hjelp og veiledning, slik at du kan få det hjelpemidlet som passer for deg. I tillegg selger butikkene diverse massasjeoljer og glidemidler. Hvis du ikke ønsker råd og veiledning, eller dersom det ikke finnes slike butikker der du bor, kan du handle i en nettbutikk. Nettbutikkene sender varene hjem til deg i en diskré innpakning. Hyperseksualitet Det har lenge vært kjent at dopaminerge legemidler som brukes i behandlingen av Parkinsons sykdom har stimulerende effekt på seksualfunksjonen. I noen tilfeller er denne effekten fordelaktig og ønskelig. I andre tilfeller er effekten altfor påtagelig, og da snakker man om hyperseksualitet. Ved hyperseksualitet har personen økt trang til å ha seksuelt samkvem, og til en slik grad at det oppfattes som et problem. Hyperseksualitet er fremfor alt forekommende ved medikamentell behandling med dopaminagonister (Sifrol, Pramipexol, Requip, Neupro og Cabaser). Andre faktorer som disponerer for hyperseksualitet er mannlig kjønn, tidlig sykdomsstart, motoriske svingninger, ufrivillige bevegelser og misbruk av ulike rusmidler.

Hyperseksualitet kan komme til uttrykk på flere måter, som økt seksuell interesse og lyst, økte seksuelle krav til partneren, mer onani, økt interesse for pornografi, utroskap eller sjalusi. Hyperseksualitet kan også vise seg i ufin talemåte. Av og til forekommer hyperseksualitet sammen med andre adferdsendringer som innebærer tap av kontroll, for eksempel ukontrollert gambling, shopping eller rusmisbruk. Særlig hvis den er uttalt, kan hyperseksualitet føre til betydelige problemer, både personlig og i parforhold. Dersom man skal kunne redusere hyperseksualitet, er det viktig å fortelle om problemet til lege, slik at den medikamentelle behandlingen av Parkinsons sykdom kan endres. Vanligvis vil man redusere dosen av dopaminagonist først, men også det kan også være nødvendig med andre medisinjusteringer. I tillegg er det viktig å være åpen om problemene og diskutere dette med sin partner. Kommunikasjon Mennesket handler med bakgrunn i egen livserfaring. Den tillærte handlingsmåten som er helt naturlig for én person, kan for en annen virke uforståelig. Karsten Isachsen beskriver det på denne måten: ‹‹−Det finnes aldri én mur mellom mennesker, det er to››. Når utfordringer oppstår, er det lett å forsterke disse murene i stedet for å samarbeide om løsninger. ‹‹Vi må erkjenne og godta at et forhold krever tid, plass, energi, forpliktelser og en masse surt slit – og morsom jobbing.››

God kommunikasjon mellom partnere preget av en gjensidig respekt er det viktigste verktøyet i et forhold. Partnere snakker ikke alltid samme språk, men de kan og bør likevel lære mer om hva den andre mener eller føler. Parkinsons sykdom kan utfordre kommunikasjonen mellom partnerne på flere måter. Sykdommen gir fysiske symptomer som reduserer evnen til å kommunisere. Både stemme, kropp og bevegelighet kan bli redusert, og det kan være vanskelig å få formidlet følelser og tanker.

Et av de viktigste redskapene for å uttrykke følelser er stemmen. Parkinson endrer stemmen i varierende grad, både volum og toneleie, den mister noen av nyansene og kan oppleves monoton. Forskjellige toneleier i stemmen brukes for å tillegge ordene bestemte meninger. En endret stemme kan derfor gi rom for feiltolking og misforståelser mellom partnerne. Kommunikasjon mellom partnere består av mye mer enn ord og stemmer. Små berøringer, kjærtegn og flørting med kroppssignaler er viktige deler av en sensuell kommunikasjon. Partnerne kan sende hverandre signaler ved uttrykk, gestikulering, bestemte kroppsstillinger, smil eller små berøringer for å kommunisere sine lyster. Med parkinson svekkes ansiktsmimikk og bevegelighet, og evnen til å uttrykke seg med kroppslige signaler reduseres. Det kan gjøre det vanskelig å signalisere sin seksualitet og lyster overfor partneren og føre til at partene misforstår hverandre og blir lei seg eller selvbebreidende. Når en slik situasjon oppstår er kunnskap om sykdommen en nødvendig forutsetning for å kunne snakke sammen om usikkerheten, spørsmålene, lystene, mangel på respons og frykten det gir. Kommunikasjon er den vanskeligste aktiviteten mennesker kan gjøre sammen, og noen ganger kommer ikke partnerne videre på egenhånd. I slike tilfeller kan det være godt å vite at det finnes noen som kan hjelpe til med å lede samtalen

• ønsker å jobbe med forholdet

• ønsker å bryte forholdet

• trenger hjelp med å bedre kommunikasjonen

• har seksuelle problemer

• opplever kriser i forholdet

Hvis du møter på disse problemstillingen anbefales samtale med en sexolog om seksuelle problemstillinger. Det er lettere å møte problemene som vil kunne oppstå på grunn av sykdommen og behandling, dersom begge partnerne har kunnskap om det. Derfor er det nyttig at begge er til stede under samtale med lege,sykepleier eller sexolog . Undersøkelser viser at seksualitet og samliv er tema som sjelden blir snakket om under konsultasjoner med fagpersoner og sexologer. Det kan skyldes at disse områdene griper inn i noe av det mest personlig og intime hos et menneske, og helsepersonell kan synes det er vanskelig å ta opp problemstillinger knyttet til seksualitet og samliv derfor kan det være lettere for mane å oppsøke mennesker som jobber med seksualitet til daglig. Enten på grunn av hemninger hos hver enkelt, eller av redsel for å gjøre det vanskeligere for den som opplever problemet. Det kan også være vanskelig eller flaut for den som har sykdommen å ta opp problemene, og redsel for ikke å bli møtt på en god måte kan være en hemmende faktor. Hos en sexolog kan du kreve at.

• du skal bli møtt som et unikt menneske.

• du skal få beholde din integritet.

• du skal få relevant informasjon om hvordan sykdommen og behandling kan påvirke den seksuelle delen av ditt liv.

• du skal få muligheten til å fortelle om de begrensningene sykdommen har gitt deg.

• du skal få informasjon om behandling og hjelpemidler som kan bedre din seksuelle helse.