Kreft og seksualitet

Ved å fortelle sin partner om lyster og opplevelser, usikkerhet og frykt og hva man liker og ikke liker, kan man gjøre sex til mer enn det å oppnå utløsning.

Første forutsetning for å kunne gjenoppta seksuallivet etter en kreftsykdom er å våge å forsøke, men mange opplever at dette er det vanskeligste.

Myter om kreft og sex

Kreft og kreftbehandling er dessverre forbundet med en del misforståelser og fordommer. De kan gi opphav til unødig frykt og tilbakeholdenhet hos både pasienter og partnere.

  • Uansett hvor intim kontakt man har; kreft er ikke smittsomt!
  • Du blir ikke radioaktiv av strålebehandling. Strålene forblir ikke i kroppen og kan ikke «stråle ut» fra din kropp eller på annet vis overføres til din partner.
  • Cellegift påvirker ikke andre i annen grad enn at det er anbefalt å bruke kondom ved samleie de to første dagene etter avsluttet cellegiftbehandling. Dette fordi cellegift utskilles gjennom kroppsvæsker.

Ulike spørsmål vil dukke opp

De vanligste spørsmålene som dukker opp når man har fått kreft er:

  • Hva vil skje med seksuallivet mitt nå som jeg har fått kreft?
  • Hvordan innvirker cellegift og strålebehandling på lyst og evne?
  • Vil kirurgiske inngrep ødelegge mine muligheter for et seksualliv?
  • Hvordan kommer min partner til å reagere, kan jeg fortsatt være attraktiv?

Svarene vil selvsagt variere med tanke på hvilken kreftform du har og den behandlingen du får. Det er stor fysisk forskjell på å få behandlet en liten svulst i huden til omfattende inngrep der deler av kjønnsorganer fjernes.

Kropp og seksualitet er tett forbundet, og det er ikke uvanlig å få et annerledes forhold til kroppen etter å ha vært rammet av kreft, forbigående eller permanent.

Erfaringer viser imidlertid at alle grupper kreftpasienter kan ha et seksualliv de har glede av bare de har bearbeidet eventuelle mentale sperrer som kan ha oppstått, og funnet løsninger på praktiske problemer.

“Seksualitet er en viktig del av ethvert menneskes personlighet, noe som ikke kan skilles fra andre sider i livet”.

I alle faser av livet, uansett alder, seksuell legning, om en har partner eller ikke, er det normalt å være bekymret for hvordan sykdom og behandling vil påvirke seksualiteten vår.

Hva gjør de ulike behandlingsformene med seksuallivet?

Kirurgisk behandling

Kirugisk behandling av kreft går ut på å fjerne så mye av svulstvevet som mulig, helst alt. En rekke kreftoperasjoner kan gripe direkte inn i nervevevet som er viktig for seksualfunksjonen. Operasjoner i bekkenområdet kan føre til plager som for eksempel urinlekkasjer og avføringslekkasjer, som gjør det vanskeligere å ha et seksualliv.

Dersom operasjonen har ført til skade på nervene som igjen har ført til nedsatt følsomhet eller ingen følsomhet i kjønnsorganene, finnes det en rekke råd, men først av alt: ta problemstillingen opp med en fagperson. Det er ikke alltid problemet vil vedvare.

Ved prostatakreft kan kirurgiske inngrep ødelegge urinblærens lukkemekanisme slik at den ikke kan motstå trykket ved en sædutløsning. Dette gjør at sæden presses opp i blæren slik at du får en «tørr» orgasme. Du kan fremdeles gjennomføre et samleie, men du kan ikke få barn uten medisinsk hjelp. Hvis hele prostata må fjernes, kan dette skade nervebanene slik at du får problemer med ereksjon. Kirurgisk behandling av tarm kan gi samme type nerveskade.

Nerver har også en evne til å danne seg nye baner og ”reparere” seg selv.

Ikke gi opp, men finn frem til det som føles godt. Husk at et godt seksualliv ikke kan telles. Det handler ikke om antall samleier, men om nærhet og tilfredshet. Mange kreftoperasjoner griper inn i kropps- og selvbilde, da er det viktig å huske nettopp dette.

Noen opplever smerter ved samleie etter operative inngrep i underlivet. Prøv å finne frem til seksuelle stillinger som føles behagelige. Kanskje kan jakten på en bedre stilling deles med partneren, og bli en del av den seksuelle leken?

Lekkasjer fra endetarmen kan synes vanskelig å kombinere med sex. Her kan du være litt i forkant, prøv å planlegge når du vil ha sex i forhold til når du må minst på toalettet. Det finnes også en analpropp som gjør det mulig å ha sex uten lekkasje. Ved urinlekkasje kan bekkenbunnstrening være nyttig. Et annet råd er å tømme blæren rett før sex, så slipper du litt av bekymringen.

Cellegiftbehandling

Cellegift kan føre til redusert funksjon i eggstokkene og testiklene, med påfølgende reduksjon i kjønnshormonproduksjonen. Dette er imidlertid avhengig av både type og mengde cellegift, samt alder. Hos kvinner kan det føre til at menstruasjonen uteblir for en periode. En kan også komme i tidlig overgangsalder og slimhinnene i skjeden kan bli tørre og tynne. Hos menn kan cellegift, avhengig av type og mengde, føre til redusert funksjon i testiklene med påfølgende endringer i sædproduksjon og kjønnshormonproduksjon.

Dette kan igjen føre til nedsatt lyst og ereksjonsvansker (erektil dysfunksjon).

Cellegift gir immunforsvaret store påkjenninger, slik at kroppen er mer utsatt for infeksjoner enn ellers. For å unngå infeksjon i underlivet kan dere bruke kondom eller femidom (kvinnekondom).

Hormoner og hormonbehandling

Mange typer kreftbehandling kan virke direkte eller indirekte inn på hormonproduksjonen, som igjen kan virke inn på seksuell evne og lyst. Kjønnshormoner produseres hovedsakelig i eggstokkene hos kvinner og i testiklene hos menn.

Overgangsplager, blødninger, nedsatt lyst, depresjon og ereksjonsvansker kan alle være mulige resultater av behandlingen og gi problemer med seksualiteten. Det kan være vanskelig at kroppen ikke lystrer selv om lysten på sex er til stede. Problemer knyttet til selve hormonbehandlingen varer så lenge injeksjonene tas, og en stund etter siste injeksjon. Å være åpen med partneren om problemene, vil gjøre det lettere å finne andre sider ved seksuallivet som er godt og givende i disse periodene. Ved vedvarende problemer er det alltid greit å kunne ta det opp med en sexolog.

Evnen til å få barn

Flere typer kreftbehandling kan gjøre det vanskelig for menn å bli biologisk far senere. Lagret sæd kan brukes til behandling med assistert befruktning av ektefelle eller partner i stabilt samboerskap (varighet mer enn to år). Tilbud om frysing og lagring av sæd gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning.

Kvinner som har kreft og skal gjennomgå behandling kan få frosset ned eggstokkvev. Det fryses som regel ikke ned egg, fordi da må kvinnen stimuleres gjennom flere uker med hormoner. Behandlende lege og gynekolog overveier slik nedfrysing hos jenter før puberteten, og kvinner i reproduktiv alder før cellegift eller strålebehandling. Rikshospitalet har foreløpig landsfunksjon når det gjelder nedfrysning av eggstokkvev. Slik nedfrysning har vært gjort i Norge siden 2004.

Cellegift og strålebehandling fører til celledød i eggstokkenes follikler og gir økt risiko for nedsatt fertilitet eller infertilitet. Eggstokkvevet transplanteres vanligvis til det stedet der det ble tatt fra, enten til en gjenværende eggstokk eller i området etter en fjernet eggstokk.

Dermed er muligheten for spontan graviditet til stede. Erfaringene med å transplantere eggstokkvev der begge eggstokkene er fjernet er fortsatt begrensede, men det første barnet som ble født etter slik behandling kom til verden i Belgia i 2004. Det finnes nå ingen nedre aldersgrense for nedfrysning av ovarialvev, men øvre grense er 35 år.

Det er vanlig at kreftpasienter kan få problemer med selvfølelsen i en periode. Sykdom og behandling setter ofte sine spor både på utseende og fysiske funksjoner, og i alle tilfeller opplever man en vanskelig tid som lett kan utløse depresjon.

I dag har du sett såret ditt for første gang. Du ba om å få se det da de skiftet bandasje: Der hvor det før var et mykt, velformet og nydelig bryst, lyste et blodig arr mot deg. Fra midt på brystveggen til langt bak under armen. Du får tårer i øynene når jeg kommer på besøk. Jeg griper hånden din og klemmer den, for å trøste: Det var ikke det høyre brystet ditt jeg forelsket meg i der på stranden i Italia for 25 år siden, sier jeg hjelpeløst – Det var deg..” (Hentet fra ”Veien til Karlsvogna”, av Jon Magnus, s.30).

Sykdom blir plutselig en viktig del av livet, og da er det ikke underlig om det melder seg tanker om seg selv og sin kropp. Særlig er det lett å føle seg usikker og redd foran et intimt møte med et annet menneske. Hvordan vil partneren reagere på synlige og merkbare spor sykdommen har etterlatt seg, og hva vil jeg selv være i stand til å yte? Er jeg fortsatt attraktiv, kan jeg tilfredsstille partneren min?

Alle har mulighet til et godt seksualliv, uansett hva en har vært utsatt for av inngrep og behandling. Hindringene ligger ofte på det mentale plan, hos pasienten og partneren. Det å komme i gang igjen med seksuallivet blir derfor et spørsmål om å arbeide med selvbilde og holdninger, og første skritt er å forsøke og akseptere seg selv som den en er, med de spor sykdommen har satt. Sett ord på det, involver partneren din.

Noen har stort utbytte av profesjonell hjelp hos psykolog, psykiater eller sexolog. Du kan også komme i kontakt med andre i samme situasjon gjennom samtale- eller selvhjelpsgrupper, som blir arrangert av pasientforeninger for ulike diagnosegrupper. Ved vektøkning eller tap av vekt kan råd fra ernæringsfysiolog eller fysioterapeut være nyttige.

Enslig med kreftdiagnose

Dersom du ikke er i et parforhold, eller at parforholdet ditt endte etter at du fikk kreftdiagnosen, betyr det at du kanskje møter en ny og må fortelle om kreftdiagnosen din til vedkommende. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan og når du skal gjøre dette. Er du åpen og villig til å prate om det, vil du ofte kunne rydde misforståelser av veien. Det er ofte slik med oss mennesker at fantasien er mye verre enn virkeligheten. Du er fortsatt deg, men med sykdomserfaring. Som ved andre vanskelige hindre, gjelder det å stole på seg selv og ta sats. Møter du en partner som blir glad i deg, skal du ikke være redd for å si det som det er.

Ungdom og seksualitet

Noen blir rammet av kreft som barn eller ungdom. Flere unge blir friske av kreft, men langtidsfølger kan ramme hardt i en tid da du utvikler deg fra barn til voksen. Ungdomstiden preges av store forventninger og forandringer. Ungdom skal løsrive seg fra foreldre, kanskje ta utdanning og bli etablert.

Mange føler seg konstant trette og slitne etter at de er ferdigbehandlet og orker mindre enn før. Andre sliter med konsentrasjonsvansker og hukommelse. Angst, depresjon, isolasjon, ensomhet eller manglende evne til å gjennomføre det en planlegger er noe av det mange unge kreftpasienters opplever. Kunnskapen om langtidsfølger er heldigvis økende. De fleste følgene som oppstår er ofte relatert til styrken på kreftbehandlingen. Cellegift gir som regel mindre senfølger enn strålebehandling, men noen cellegifttyper kan gi problemer med å få barn senere, og noen kan skade hjertemuskulaturen.

Erfaringsmessig vet vi at mange som har hatt kreft som barn og ungdom sliter med deler av seksuallivet senere. Det kan være på grunn av endringer i kropp- og selvbildet, med å fortelle en seksualpartner om det du har gått gjennom, vedvarende bivirkninger i form av fatigue (fatigue er velkjent hos folk som har eller har hatt kreft. Fatigue beskrives som en følelse av trøtthet, kraftløshet og mangel på motivasjon) eller med forstyrrelser i evnen til å føle lyst eller til å få orgasme. Dersom du fikk kreft og behandling i barneårene før du debuterte seksuelt, er det ikke sikkert du har noen positive seksuelle erfaringer før du ble syk.

Har du problemer med seksualiteten etter å ha gjennomgått kreftbehandling eller har mistanke om at problemene du opplever skyldes tidligere kreftbehandling, er det viktig at du søker profesjonell hjelp. Har du et godt forhold til fastlegen din kan du ta det opp der. Flere sykehus har også egne sexologer som kan hjelpe deg. Det finnes også en del privat praktiserende sexologer, men det koster som regel litt.

Hvis ikke det går an å gjøre noe medikamentelt, finnes det mange hjelpemidler på markedet. Når det gjelder problemer med kropp- og selvbilde kan det også være lurt å snakke med noen, så får du hjelp til å takle det.

Til deg som partner

Det å være partner til en kreftsyk innebærer store omveltninger i livet. Parforholdet endrer seg, og man kan kanskje få dårlig samvittighet over følelser og seksuelle behov.

Følelser

Går det an å være sint på en som har kreft? Kjæresten din går gjennom, eller har gått gjennom, sitt livs kamp der tanken på døden har glimtet. Du har fremdeles seksuelle behov, men livet er så endret at behovene må undertrykkes? Kanskje er du redd for å skade partneren din, eller er redd for at det skal gjøre vondt? Kanskje har kreftbehandlingen endret kroppen til partneren din, og du vet ikke helt hvordan du skal takle det? Alt dette er vanlige tanker og reaksjoner. Det går an å være sint på kreft og sykdom. I den første fasen av sykdommen tenker en kanskje ikke så mye på sex, men etter hvert som ting roer seg melder ofte behovene seg igjen.

Kommunikasjon

Endringene som har skjedd kan gjøre det vanskelig å komme i gang igjen. Erfaringer viser at vi tror at den andre ikke ønsker, tåler eller er villig til å snakke om situasjonen. Dersom vi våger å sjekke det ut med hverandre, viser det seg ofte å ikke stemme med virkeligheten. Er du åpen om det du føler, kan det hjelpe den andre til å snakke. Åpenhet fører gjerne til en større opplevelse av fellesskap og nærhet. Om ikke samleie er et valg, finnes det mange alternativ. Kjærlighet, nærhet og ømhet er viktig.

Det kan være lett å gå i fellen dersom en slutter å kjærtegne hverandre, fordi en er redd for at det skal oppfattes som et press til samleie. Seksualitet er et sårbart tema. Det kan virke sårende når vanlig fremgangsmåte ikke fungerer lenger.

En god regel kan være at en blir enige om å aldri krangle om sex, men sette av tid til å snakke rolig om det. Ingen kan vel kreve å ha rett til sex med partneren, men alle har rett på å bli hørt og lyttet til. Hvis alt låser seg og føles uoverkommelig, snakk med en sexolog.

Hjelpemidler

Det finnes en rekke hjelpemidler som kan bidra til et bedre seksualliv. Det finnes spesielle hjelpemidler som er særlig rettet mot deg som har plager under og etter behandling, men ofte kan du ha god nytte av hjelpemidler og leketøy som de fleste bruker. Dersom man har fått dårlig eller ingen seksuell funksjonsevne som følge av sykdom eller skade, og problemet kan løses ved seksualtekniske hjelpemidler, kan du få økonomisk støtte til hjelpemiddelet. Mer informasjon om denne ordningen finnes på nettsidene til NAV. Derfra kan man følge lenker til produkt- og priskatalog og til bestillingsskjema. Alle leger kan nå bestille seksualtekniske hjelpemidler. Det er også mulig å anskaffe hjelpemidler som ikke er på avtale med NAV. Fremgangsmåte og vilkår er beskrevet i produkt- og priskatalog og på bestillingsskjema hos NAV.

Seksualtekniske hjelpemidler for kvinner

Urinlekkasje:

Hvis du er plaget med urinlekkasje, kan du prøve FemAssist. Den får du på blå resept. FemAssist er anbefalt til de som har en mild til moderat urinlekkasje.

Det er også nyttig å trene bekkenbunnsmuskulaturen med knipeøvelser. Hvis du er usikker på om en får det til riktig, Kan du prøve ut opptrenning av bekken pakken eller bestille enkeltime.

Noen kan ha god nytte av en elektrostimulator eller et biofeedback-apparat.

Vaginalvekter yoni egg er små kuler/ steiner med ulik vekt, beregnet på opptrening av bekkenbunnsmuskulatur. De fungerer ved at kulen plasseres inne i skjeden. For at den ikke skal falle ut kniper en, og trener dermed muskulaturen.

Avføringsinkontinens:

Har du avføringsinkontinens kan du prøve en analpropp. Den utvider seg og formes mot tarmveggen, og beskytter mot lekkasje uten noen form for bivirkninger. Den slipper ut luft, men ikke avføring. Proppene kan kjøpes på apotek og hos bandasjister.

Nedsatt følsomhet i kjønnsorganet:

Dersom du har gjennomgått kreftbehandling som har ført til nedsatt følsomhet i kjønnsorganene, fører noen erotiske forretninger vakuumpumper beregnet på kvinner. Disse fungerer ved at blodet trekkes inn i kjønnsorganene og fører til økt følsomhet.

En dilator er også et hjelpemiddel som du kan ha nytte av. FEMMAX™ dilatorer føres inn i skjeden for å holde den sunn og myk, og for å redusere faren for en stiv og lite fleksibel skjede etter strålebehandling eller kirurgiske inngrep.

Det er flere leverandører som selger vagitrimkuler, fingervibrator og ulike typer massasjestaver. Vibratorer er utstyrt med batteri for å skape vibrasjoner som stimulerer nervene. Klitorisstimulator og vibrator kan fås på rekvisisjon gjennom NAV. Husk at du trenger underskrift fra urolog, gynekolog eller nevrolog for å få hjelpemidler utenfor det NAV har fast avtale med.

Tørr skjede:

Glidemidler kan kjøpes en rekke steder, for eksempel på apotek, i erotiske forretninger, enkelte dagligvarebutikker og på internett. Det finnes vannbaserte og silikonbaserte glidemidler. De vannbaserte irriterer normalt ikke skjeden og kan lett skylles vekk.

Seksualtekniske hjelpemidler/medikamenter for menn

Ereksjonsproblemer:

Vakuumpumper fungerer ved at penis føres inn i et rør og at en pumper opp et vakuum til ereksjon er oppnådd. Når penis er hard nok til samleie, settes påfølgende penisring rundt roten av penis. Det er viktig å vite at en slik ring ikke skal sitte på mer enn 30 minutter før den tas av på grunn av mangel på blodsirkulasjonen til penis.

Andre midler er såkalte PDE5 hemmere (midler mot erektil dysfunksjon). Dette er medikamenter i tablettform, som tas før samleie. Per i dag finnes det tre ulike typer på markedet, Cialis®, Levitra® og Viagra®. De virker på samme måte, men har litt ulik virkningstid. Hvilken av disse typene som passer best, avgjøres i samråd fagperson.

I noen tilfeller av ereksjonsvansker kan det vurderes å operere inn penisimplantat. Dette er et varig, kirurgisk inngrep.

Nedsatt følsomhet:

Vibratorer kan også brukes av menn på følsomme steder på penis eller i nerveområdet rundt. Det finnes også blant annet penisringer med vibrerende kuler på. Slike må du kjøpe selv, men de er ikke så kostbare. Du finner dem i erotiske forretninger.

Urinlekkasje:

Ved urinlekkasjer er det nyttig å trene bekkenbunnsmuskulatur gjennom knipeøvelser. Dersom det er vanskelig å få dette til, kan en kontakte en sexolog for mer spesfikk kunnskap. Elektrostimulator eller biofeedback-apparat kan også brukes. .

Avføringsinkontinens:

Noen kan ved avføringsinkontinens prøve en analpropp. Den utvider seg og formes mot tarmveggen, og beskytter mot lekkasje uten noen form for bivirkninger. Den slipper ut luft, men ikke avføring. De kan kjøpes på apotek og hos bandasjist.

Noen kan også ha effekt av opptrening av muskulatur i bekkenbunn. For å komme til stomisykepleier trenger en henvisning fra lege.

Ved anale samleier anbefales det bruk av silikonbasert glidemiddel. Det kan kjøpes via internett, på apotek eller i erotiske butikker.

Andre hjelpemidler:

Bondil® er en gel som settes inn i urinrøret. Caverject® er et middel som settes inn med sprøyte i penis.

Bondil® og Caverject® inneholder samme virkestoff. Dette virkestoffet utvider blodårer, øker blodtilstrømning og får den glatte muskulaturen i penis til å slappe av og fører til ereksjon.

Disse midlene kan du få dekket. Du må ta vare på kvittering fra apotek med navnet, legens navn, medisinens navn, pris, dato for kjøp og apotekets stempel. Deretter leveres eller sendes kvitteringene til NAV Helsetjenesteforvaltning.