Krangling i parforhold

Kommunikasjon i parforhold innebærer deling av opplevelser av meninger og følelser mellom de to personene som inngår i forholdet. Når meningsinnhold ikke deles, og kommunikasjonen dermed bidrar til å synliggjøre forskjellene mellom partene i forholdet, kan dette være et uttrykk for konflikter dem imellom. Konflikter kan enkelt defineres som at det skapes et motsetningsforhold mellom de to partene, angående et gitt tema som har relevans for forholdet. Dette kan føre til at en eller begge føler seg avvist av den andre, og går i forsvar. Da vil det ofte være duket for en krangel. Denne studien retter fokus mot frekvens av krangling blant gifte eller samboende par, og hvilke faktorer som kan predikere hvor ofte parene krangler.

Det kan være interessant å studere hyppighet av krangling i parforhold av flere grunner. Mens drøyt 21 700 ekteskap ble inngått i Norge i 2006, endte nærmere 10 600 ekteskap i skilsmisse samme år (Statistisk sentralbyrå, 2007a). Graden av krangling synes å henge sammen med hvor tilfreds man er i parforholdet (Kurdek, 1994; Storaasli & Markman, 1990). Å studere krangling og konfliktkommunikasjon og identifisere faktorer som har innvirkning på dette, kan gi kunnskap som kan bidra til å bedre kvaliteten på parforholdet.

Det å krangle er noe de aller fleste par har erfaring med (McGonagle, Kessler & Schilling, 1992). Det kan være nærliggende å tenke at krangling primært har negative følger. Forskning har imidlertid vist at selv om dette kan være tilfellet på kort sikt, så kan krangling på lengre sikt være sunt for forholdet (Gottman & Krokoff, 1989). De positive effektene av krangling kan henge sammen med at de kan bidra til å løse konflikter som over tid kan være ødeleggende for forholdet.